Bloggen er støttet av Nordbohus. To av bildene i headeren er tatt av fotograf Nathan W. Lediard.





tirsdag 22. november 2011

Bolyst

Bildet er tatt av fotograf Nathan W. Lediard.

Det å blogge kan medføre mange uventede forespørsler. For noen uker siden ble jeg oppringt av ungdomskontakt i Halsa kommune, Ragnhild Godal Tunheim. Hun lurte på om jeg var villig til å stille opp på en næringslivsdag for skoleungdom og snakke om "Bolyst". Så utrolig spennende! Å få muligheten til å snakke til ungdom om bolyst og om det å komme hjem igjen etter endt utdanning - dette hadde jeg lyst til. Jeg vil jo gjerne at flere skal flytte hjem og skape liv og røre i bygda vår!

Jeg regnet med fort frem til at jeg da hadde tre uker igjen til termin, men fant ut at dette var noe jeg ville prøve å få til. Jeg måtte gjerne vise husbloggen i "presentasjonen", sa Ragnhild. Min første tanke var å lage en powerpoint, men ei natt jeg ikke fikk sove tenkte jeg at det selvfølgelig måtte bli et blogginnlegg. Så her kommer det...

Om mine og våre valg
Om å flytte hjem
Om bolyst


Dette er fra en mine lykkeligste dager! 11. august 2007 giftet jeg meg med min kjære Mats-Erik Betten (en ekte betning) i Halsa kirke. Takket være familie, venner og gjester ble det en fantastisk fin og minnerik dag! Selv om vi hadde snakket om at vi en eller annen gang kanskje skulle flytte hjem, var det var nok på denne dagen at vi først begynte å tenke seriøst på virkelig gjøre det! Det å se hvordan familien og bygdefolket engasjerte seg og gledet seg på våre vegne, var så kjekt. Ei snill dame ryddet for eksempel kirketrappa for at den skulle være fin til bryllupsdagen vår! I Trondheim visste vi knapt hvem som bodde i leiligheten under oss...

Mats-Erik og jeg ble faktisk sammen i 1997, da jeg var 16 år! Samme år flyttet jeg til Kristiansund og begynte på Atlanten videregående. Dette valget var ganske så bevisst. Jeg kjente nesten ingen andre som søkte til samme skole, og jeg ville gjerne begynne med blanke ark. Allerede da visste jeg at jeg ville velge fordypning i realfag, og jeg ville bo på hybel. 


Etter tre år i Kristiansund, søkte jeg på bioingeniørutdanningen i Trondheim. Å vite når man er 19 år hva man vil jobbe med resten av livet, er utrolig vanskelig, spør du meg. Likevel var jeg temmelig sikker på at jeg ville jobbe med noe som hadde med realfag å gjøre. Jeg var utrolig spent på studietilværelsen, og forventningene ble innfridd. Å være student er utrolig kjekt!Mats-Erik og jeg møttes så og si hver eneste helg, enten på Halsa eller på studiestedene våre. Da jeg flyttet til Trondheim, gikk han på sykepleien i Molde.

Mats-Erik sa en gang:"Bli hva du vil, bare du ikke blir lærer.." Etter et halvt år på bioingeniørutdanningen, kjente jeg imidlertid at noe ikke stemte. Jeg ville jobbe mer med mennesker og bruke den kreative siden av meg selv mer. På en busstur fra Trondheim til Halsa, slo det meg. Lærer - det er jo det jeg vil bli! Det var nesten som en slags "oppvåkning". Hele meg var full av tanker og ideer, og jeg visste at dette måtte bli det riktige valget! Mats støttet selvsagt valget mitt! :)

Etter over 5 år med pendling, kom Mats-Erik flyttende til Trondheim. Jeg føler at det var da livet startet for alvor, egentlig!
Endelig!


 I 2007 kjøpte vi oss leilighet på Nyborg på Byåsen, og bodde i 8. etasje på 60 kvadratmeter. Mats-Erik syklet til og fra jobben ved St.Olavs hospital, mens jeg pendlet til Malvik kommune hvor jeg jobbet ved Saksvik skole.
1. oktober 2008 ble vi foreldre til Wilma Natalie.


Å ha mammapermisjon i Trondheim var utrolig fint. Vi var med i ei stor barselgruppe og deltok på babysang. Likevel begynte vi nå å føle på at familien var langt unna. Det var så mye vi ville dele med dem!


Vi var derfor mye hjemme det året jeg hadde permisjon. Å se Wilma sammen med besteforeldrene gjorde at vi begynte å gjøre oss noen tanker. Skulle Wilma begynne å snakke trønder og bare se besteforeldrene ei og anna helg? Ikke bare det, overalt hvor vi var når vi var hjemme, var det folk som var interessert i Wilma - som ville snakke med henne, leke med henne og som brydde seg om henne. Tanter, onkler, søskenbarn, andre slektninger, venner og bygdefolk generelt. Tenk å stadig være omgitt av en slik omsorg - tenk å få en slik "bekreftelse på seg selv"!



Sommeren 2009 var vi mye hjemme på Halsa. Her er Mats og broren min ute og padler kajakk en nydelig sommerkveld. Øyeblikk som dette gjorde at jeg og Mats-Erik stadig snakket (bare vi to) om å flytte hjem. Permisjonen min var snart over - hvordan ville hverdagen bli når vi begge skulle tilbake i jobb og Wilma skulle begynne i barnehage? Skulle begge to virkelig jobbe 100 % stilling? Hvordan ville det bli for Wilma? For oss?

Men...
turte vi?
ville vi?
kunne vi?

Denne sommeren fikk jeg det plutselig for meg at jeg skulle se på ledige stillinger i området rundt Halsa. En av forutsetningene for å flytte hjem, var at minst en av oss hadde en fristende jobb å gå til. Jeg tittet blant annet innom Tingvoll kommunes nettsider, og oppdaget plutselig en utlysning.

80 % lærerstilling ved Straumsnes skole.
60 % fast!
Perfekt! En fridag i uka = mer tid med Wilma...
Hjertebank.
Jeg slengte inn en søknad.
Bare noen få fikk vite det.

Da det hadde gått noen uker, og jeg fremdeles ikke hadde hørt noe, tenkte jeg at toget var gått.
Så ringte telefonen.
Om jeg ville komme på jobbintervju på Tingvoll?
Hjertebank igjen.
"Jeg kommer!"

I all hemmelighet dro jeg på jobbintervju og samme dag fikk jeg tilbud om jobben.

OI!

Tida var kommet for å ta valget!

Vi måtte rett og slett lage ei liste. For og i mot.
Problemet ble at lista fikk akkurat like mange punkter for og i mot.
Altså, måtte vi finne ut hva som betød mest for oss.
Så bestemte vi oss bare..
Vi tar sjansen!
Vi hopper i det!
Funker det ikke, så flytter vi tilbake.
Da har vi i alle fall prøvd.

Hvorfor valgte vi å flytte hjem?


Familie!
Besteforeldre, tanter, onkler og søskenbarn.






Naturen.
Jakt, fiske og friluftsliv.
Frihet!
Til og med jeg tenker å ta jegerprøven snart!





Her er vi på juletrejakt. Dette blir noe annet enn å kjøpe et juletre utenfor et kjøpesenter!


Mats på guidet tur til "Aakvik-hula".



Vi steker "lapper" i fjæra nedom huset vårt.

Fortsettelse følger i neste innlegg...

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar